Sykefravær har sjelden én årsak. Helse, livssituasjon og forhold utenfor arbeidsplassen spiller inn. Samtidig viser forskning at flere sider ved arbeidsmiljøet henger sammen med risikoen for sykefravær. For virksomheter innen helse og omsorg betyr det at det finnes forhold på arbeidsplassen som det er mulig å forstå bedre – og i noen tilfeller påvirke.
Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet blant næringene i Norge. I 2025 gikk 8,5 millioner dagsverk tapt på grunn av sykdom i denne næringen, ifølge NAV.
Bak tallene ligger mange ulike årsaker. Det er derfor viktig å unngå en for enkel forklaring der sykefravær blir behandlet som et rent arbeidsmiljøproblem.
Men det motsatte blir også feil: Arbeidsmiljøet har betydning.
Arbeidstilsynet beskriver det psykososiale arbeidsmiljøet som hvordan medarbeiderne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen, og samspillet mellom mennesker på jobb. Det påvirkes blant annet av hvordan arbeidet organiseres, ledelse, samarbeid, arbeidsinnhold og kontakt med pasienter og brukere.
En systematisk litteraturgjennomgang publisert i Journal of Occupational Rehabilitation av 30 studier viser at en rekke psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er forbundet med sykefravær over tid. Dårlig ledelseskvalitet, mobbing og vold trekkes frem som risikofaktorer, mens blant annet sosial støtte og utviklingsmuligheter kan virke beskyttende.
Norske oppsummeringer fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) peker i samme retning. Høye jobbkrav, emosjonelle krav, rollekonflikt, stress, vold og trusler er blant faktorene som er knyttet til økt risiko for sykefravær. Jobbkontroll, sosial støtte og jobbtilfredshet trekkes frem som beskyttende faktorer. Dette er nærmere beskrevet i STAMIs rapport om arbeidsmiljøets påvirkning på kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning.
Dette er særlig relevant i helse og omsorg. I Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024 peker STAMI blant annet på sykehustjenester, hjemmetjenesten, sykehjem og omsorgsinstitusjoner som områder der høye emosjonelle krav og rollekonflikter er utbredt.
Det betyr ikke at én bestemt arbeidsmiljøfaktor forklarer sykefraværet. Men det viser hvorfor arbeidsmiljø bør inngå som en viktig del av det forebyggende arbeidet.
Medarbeiderengasjement brukes ofte som en indikator på hvordan mennesker opplever arbeidssituasjonen sin. Det kan handle om energi, involvering, motivasjon og forholdet til arbeidet.
Også her er det viktig å skille mellom sammenheng og årsak.
En nyere treårig studie av mer enn 7 000 medarbeidere undersøkte sammenhengen mellom arbeidsengasjement, et overdrevent behov for å arbeide (workaholism) og langvarig sykefravær. Studien viser en sammenheng, men dokumenterer ikke at økt engasjement i seg selv vil redusere sykefraværet.
Derfor er det mer nyttig å se engasjement som én del av et større bilde.
Hvordan opplever medarbeiderne arbeidsbelastningen? Får de støtte fra nærmeste leder og kolleger? Har de mulighet til å påvirke arbeidshverdagen? Er forventninger og prioriteringer tydelige? Opplever de mening og utviklingsmuligheter?
Når flere slike områder følges over tid, kan virksomheten få et mer nyansert bilde av hvordan arbeidsmiljøet utvikler seg.
En medarbeiderundersøkelse kan gi verdifull informasjon. Utfordringen oppstår når virksomheten samler inn mye informasjon én gang, men har begrensede muligheter til å se hva som skjer mellom målingene eller følge opp resultatene lokalt.
Kontinuerlig innsikt handler ikke om å spørre medarbeiderne hele tiden. Det handler om å måle med en frekvens virksomheten faktisk har kapasitet til å følge opp.
Da blir det mulig å se utvikling over tid. Har arbeidsbelastningen endret seg? Opplever enkelte team mindre støtte enn tidligere? Går utviklingen i ønsket retning etter at et tiltak er satt inn?
Slike signaler gir ikke hele forklaringen. Men de kan gi HR og ledere et bedre utgangspunkt for å stille de riktige spørsmålene og prioritere hvor det er behov for nærmere oppfølging.
Dette er et viktig poeng.
En systematisk gjennomgang publisert i Journal of Nursing Management undersøkte tiltak rettet mot det psykososiale arbeidsmiljøet blant sykepleiere. Forskerne fant varierende resultater når det gjaldt effekten på sykefravær og turnover.
Det finnes med andre ord ingen enkel oppskrift der en medarbeiderundersøkelse, et ledertiltak eller et bestemt arbeidsmiljøinitiativ automatisk gir lavere sykefravær.
Verdien oppstår først når innsikten fører til dialog, prioriteringer og tiltak som er relevante for den faktiske arbeidssituasjonen.
For noen team kan det handle om arbeidsbelastning. For andre kan det være behov for tydeligere prioriteringer, bedre støtte fra leder eller bedre samarbeid. Tiltakene må tilpasses det som faktisk kommer frem.
CatalystOne Engage er utviklet for å gjøre medarbeiderinnsikt til en mer kontinuerlig del av organisasjonens arbeid.
Gjennom korte pulsmålinger kan virksomheten følge utviklingen i medarbeideropplevelse og engasjement over tid. Resultatene visualiseres slik at ledere og HR kan identifisere utviklingstrekk, forstå hvor det kan være behov for støtte og arbeide videre med konkrete prioriteringer og tiltak. Du kan lese mer om CatalystOne Engage her.
Teknologien kan ikke fjerne årsakene til sykefravær. Men bedre innsikt kan gjøre det enklere å forstå hva som skjer i organisasjonen og gi et bedre beslutningsgrunnlag for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
Vil du se hvordan CatalystOne Engage kan støtte et mer kontinuerlig arbeid med arbeidsmiljø og medarbeiderengasjement? Bestill en demonstrasjon.